Karate-do


Hva er karate-do

Til forskjell fra andre idretter dreier ikke karate seg dypest sett om å vinne over andre. Karate er en kampkunst som har som formål å utvikle fysisk styrke, personlig karakter og selvdisiplin gjennom hard trening. På denne måten kan eleven lære seg å overvinne enhver hindring, både fysiske overgrep og konfrontasjoner med sitt eget ego. Man lærer å forsvare seg uten selv å bruke våpen, derav ordet «karate» som betyr «tom hånd.» En karateka (en som utøver karate) ser på sin egen kropp som sitt våpen.

Kroppsbeherskelse

I karate-do lærer man seg å bruke og mestre alle kroppsbevegelser i koordinasjon slik som bøying, hopping og balansering. Man trener alle deler av kroppen ved å bevege og tøye ledd bakover og fremover, til venstre og høyre, opp og ned. Dette er øvelser som trener opp smidighet, styrke og spenst. Essensen i karate teknikkene er kime. Kime er et eksplosivt angrep på målet hvor man bruker den egnende teknikken sammen med maksimum styrke og hastighet over kortest mulig tid. En teknikk som mangler kime kan aldri bli sett på som en god karateteknikk, uansett hvor stor likheten er. Kime er meget vanskelig å forstå, det kreves lang trening og fysiologisk forståelse over kroppens muskelsammensetning.

De tre hovedelementene

Karate-do er delt opp i tre deler; kihon (grunnteknikker), kata (formelle øvelser) og kumite (treningsformer med partner). Disse tre utgjør karatens tekniske system og er til enhver tid pensum ved eksamener eller graderinger.

Kihon

Kihon er grunnleggende trening der en vektlegger riktig utførelse av teknikkene. Her er det viktig at en trener teknikkene slik de er ment, og at en trener muskulaturen i hele muskelens lengde. Dette gjøres for at en skal stå bedre rustet når teknikkene skal tas i bruk med partner og for å forhindre eventuelle skader.

Kata

Kata i karate-do er logiske arrangementer av blokkeringer, slag og spark. I dag praktiserer man rundt 50 av disse formelle øvelsene. Noen har gått videre fra generasjon til generasjon, andre er blitt utviklet ganske nylig. Det har vært en ganske følelseladet debatt de siste årene når kommer til hvorvidt karate fremdeles kan regnes som karate hvis man utelukker en eller to av disse tre elementene. Vi er av den oppfattelsen at de tre delene, alle er like viktige for å utvikle den rette karate ånd.

Kumite

Kumite betyr kamp, eller rett oversatt «håndkamp.» Her utføres teknikkene med partner. Kumite trenes på flere forskjellige nivåer som resulterer i fri kamp, Jiyu kumite til slutt.

Rett bruk

Karate kan nok oppfattes av noen som en voldelig og aggressiv idrett. Det er kanskje heller ikke så rart, da kampsport generelt har blitt stilt i et noe dårlig lys i diverse actionfilmer og tv-serier hvor heltene flyr rundt og sparker og slår hverandre et utall ganger. Dette er noe som overhodet ikke er i tråd med den rette karate ånd.

I boka «Shotokan karate-do» er det et sitat av Nakayama sensei som sier følgende: Sterke medikamenter er farlige, men at faren ved dem primært avhenger av (mis)bruken. Hvis de blir gitt og brukt riktig, kan de fungere som medisin og være til stor hjelp. Når en pasient mottar en resept på et sterkt medikament, blir vedkommende gjort oppmerksom på dets natur og dens rette bruk. Det er det samme med karate. Hvis den brukes feil, kan den være farlig. På samme måte som pasienten blir gjort oppmerksom på hvordan han skal bruke medisinene, på samme måte gjør en instruktør sin elev oppmerksom på den rette bruken av karate.

Respekt og personlig utvikling

En som forstår karate-do blir aldri lett dratt med i en slåsskamp eller andre former for konflikt. Kunnskapene må kun brukes i sjeldne situasjoner hvor en må forsvare sitt eget eller andres liv. Hvis man lærer litt om hva karate er, forstår man raskt at den på ingen måte oppfordrer til håndgemeng, snarere tvert i mot. Hele denne kampkunstens ånd bygger på respekt for medmennesker, demping av aggressive handlinger, og til utvikling av sin egen karakter.