Historien


Litt historikk…

Funakoshi Gichin (1868 – 1957)

Den første store mester av og opphavsmann til stilarten Shotokan, var Gichin Funakoshi som ble født i det første året av gjenoppbyggings perioden Meji i Yamakawa distriktet på Okinawa. De offisielle dokumenter viser at hans fødsel var i 1870, men som Funakoshi forklarer: ”Dette ble forfalsket slik at jeg fikk anledning til å avlegge opptakseksamen til medisinstudier i Tokyo.” Etter å ha bestått eksamen besluttet han seg for ikke å fortsette med medisinstudiene. Det ble sagt at han var et svakt spedbarn, født for tidlig, og etter sine foreldre og besteforeldres mening ikke ment for et langt liv.

Funakoshi vokste opp hos sin mors foreldre, og det var i denne tiden han ble påvirket av den store karateeksperten fra Okinawa, mesteren Yasutsume Azato. Funakoshi beskrev: ”Det var utrolig heldig at han ble oppmerksom på meg og at jeg fikk mine første instruksjoner av denne bemerkelsesverdige mannen.” Funakoshi ble kort tid etter utdannet lærer, og fikk sin første stilling i 1888, 20 år gammel. Han ble da ansatt ved en lokal barneskole. Senere da en forfremmelse førte ham til byen Naha, sa han: ”Dette var meget gunstig for meg da det ga meg mer tid til å praktisere karate-do.”

Ikke lenge etter kom den unge Funakoshi under den kombinerte innflytelse av ikke bare mester Azato, men også hans venn og karatelærer Itosu. Funakoshi bekrefter i sine bøker den enorme og dyptgripende effekt disse to mestrene hadde på ham, og skrev: ”I ettertid forstår jeg hvordan jeg og mine barn har nytt enormt godt av lærdommen til disse to mestrene. Hvor skal jeg finne ord for å uttrykke min takknemlighet?”

Etter en tid ble karate fra Okinawa med Funakoshi i spissen offisielt annerkjent, ved at han ble invitert til å demonstrere karate som stridskunst ved fet nasjonale friidrettsstevnet i Tokyo. Det var her karatelæreren fra Okinawa viste denne oldtidens kampart til det japanske folk og dermed til resten av verden.

Det var ikke alltid gode tider for Funakoshi. I begynnelsen måtte han ta tilfeldig arbeid som vaktmann, gartner – ja til og med som feier ved en av Tokyos studentboliger. «For å få nok å spise, måtte jeg overtale boligens kokk til å ta karatetimer mot rabatt på min månedlige matregning,» skrev Funakoshi. Imidlertid begynte hans levevilkår heldigvis å forbedre seg. Særlig da japanske universiteter, spesielt Keiko og Takushoku, betraktet karate som nyttig og givende trening for sine studenter.

Funakoshis første bok, Ryukyu Kempo Karate ble utgitt på den tid, og det var av stor betydning med flere forord til boken fra mange av datidens framstående personer i Tokyo. Boken ble godt mottatt, og fire år senere utgitt igjen med den nye tittelen: Renten Gochin karate-jutsu. Hans neste og mest berømte bok, Karate-Do Kyohan ble utgitt i 1935.

Til tross for datidens interesse for karate var det nødvendig å oppsøke publikum om pengebidrag til å finansiere byggingen av Japans første karate dojo. Det var Funakoshi og hans tilhengere som reiste den første dojoen ved Zoshigaya i 1936. Det er blitt sagt at Funakoshi ble positivt overrasket da den ansvarlige byggekomiteen ville plassere navnet Shotokan over inngangen til dojoen. «Shoto» var et psevdonym han hadde brukt i sin ungdom da han skrev de kinesiske vers han var så glad i.

Selv om han nå var blitt 60 år, mottok han utfordringen med den besluttsomhet og livskraft som normalt kjennetegner langt yngre menn. Han påbegynte arbeidet med å bringe i faste former nye øvelsessammensetninger og kravene til gradering, og samtidig skjønte han at han ikke både kunne overholde alle sine forpliktelser og klare de oppgaver som lå i fremtiden – spredningen av shotokan karate-Do! Derfor besluttet han å delegere noe av instruksjonsansvaret til sine dyktigste elever. Krigen ble en hard belastning for Funakoshi og hans elever. Og enda verre ble det da Funakoshis sønn og kanskje beste elev- Yoshitake ble syk og døde i 1945. Yoshitake hadde vært meget hjelpsom i spredningen av sin fars lære, og selv i dag blir han kreditert for mye av moderniseringen av Shotokan-stilen.

Funakoshi led et annet stort tap bare noen få år senere i 1947. Funakoshi innledet nå sitt livs siste tiår, muligens i en tid mer viktig enn noen annen. Da karate skulle gjennomgå en stor forandring, ble det innledningen til at karate ble spredt over hele verden. Tidlig i 50-årene mottok mester Funakoshi mange invitasjoner til å besøke amerikanske militærbaser over hele Japan. Helt uventet virket det som han ble veldig imponert over gjestfriheten og den tilliten han ble vist av de amerikanske styrker. Han hadde en dyptgripende effekt på dem, og et resultat av dette var at han ble invitert til Amerika. På denne historiske reisen tok han med seg Isao Obata., Toshio Kamota og den mannen som til slutt skulle bli hans etterfølger som sjefsinstruktør ved J.K.A (Japan Karate Association) Masatoshi Nakajama.

Det var på slutten av hans liv at han skrev sin selvbiografi: Karate-Do my way of life. Selv da var videreføringen av shotokan det sentrale i hans liv. I bokens sluttkapitel skrev han: «Karate-Do som i min barndom var en hemmelig lokal okinawisk aktivitet, er endelig blitt en av Japans kamparter, før den fikk vinger og fløy til Amerika. Fra hele verden mottar jeg nå henvendelser angående karate-Do. Fremdeles forbauset over det antall mennesker som har hørt om karate, forstår jeg nå at så snart denne boken er ferdig, skal jeg begynne på et nytt prosjekt – det å sende japanske karateinstruktører utenlands»! Vi er alle takknemlige for at han gjorde det. Mester Funakoshi innså at et meget alvorlig problem ville oppstå som et resultat av de mange stilarter i karate. Han trodde dette ville ha en nedbrytende effekt på kunstartens utvikling! Dette vet vi er tilfelle i dag, derfor burde vi alle enes om Funakoshi sensei`s leveregel:

Som et blankpusset speil reflekterer hva som står foran det, og som ekkoet i en stille dal kaster tilbake til og med de minste lyder, slik må enhver karate-ka tømme sitt sinn for egoisme og det som ellers kan hindre ham / henne i å reagere korrekt i enhver situasjon han / hun måtte befinne seg i. Dette er meningen med Kara eller Tom i karate…

Nakayama Masatoshi (1913 – 1987)

Etter mester Funakoshi`s død i 1957 var det Masatoshi Nakayama som påtok seg ansvaret for å sikre at shotokan karate-do skulle fortsette sikkert og trygt mot det 21. århundre. Nakayama sensei begynte ved Takushoku universitetet i Tokyo i 1932. Han studerte kinesisk historie og språk. Det var også her han begynte med karate-do, selv om hans primære interesser som barn var kendo. Hans lærer var grunnleggeren av Shotokan karate, Gichin Funakoshi.

«Mester Funakoshi insisterte alltid på mengdetrening av kata, kihon og makiwara. Mester Funakoshi var meget streng og disiplinær mot oss, men også snill og tolerant.»

Mester Funakoshi var opprinnelig imot konkurransekarate, men gav til slutt etter for Nakayama sensei og andres ønsker. Nakayama sensei forlot universitetet i 1937 og reiste til Kina. Han kom tilbake til Japan etter krigen i 1946, og fortsatte å trene karate-do under den store mesteren Funakoshi. Og i 1949, sammen med mesteren og andre studenter, medvirket han til stiftelsen av det Japanske karateforbund J.K.A.

Amerikanske soldater stasjonert i Japan ble meget interessert i karate og Nakayama sensei ble forespurt om han ville trene de amerikanske elitesoldatene i bruken av karate. Så i 1953 ble Nakayama sensei invitert til Amerika sammen med datidens fremste instruktører. Nakayama sensei var også i 1953 grunnleggende ansvarlig for innføringen av konkurransekarate, og i 1957 ble det første all-japanske mesterskapet avviklet. I en uttalelse sa Nakayama sensei: «Jeg har ofte spurt meg selv hva mester Funakoshi ville sagt om alt dette med konkurranse i dag, og hva ville hans reaksjon ha vært? Har jeg gjort noe dårlig i utviklingen av konkurransekarate? Men jeg tror at det er konkurranse som har gjort karate-do populært over hele verden – og det var det mester Funakoshi ville – spredning av Shotokan karate-do, så hvis han hadde vært her i dag, tror jeg at han ville vært tilfreds.

Over alle andre var det vel Nakayama sensei som var ansvarlig for den verdensomspennende spredningen av Shotokan karate-do i sine 30 år som leder og sjefsinstruktør ved J.K.A. (Japan Karate Assosiation ). Vi kan takke Nakayama sensei for at han tidlig på 60-tallet besluttet å sende sine beste instruktører, som f.eks. Enoeda sensei, ut i verden. Disse har brakt hans eksempel videre og medvirket til at land i Europa nå er fullt på høyde med Japan.

Det er en bekreftelse på Nakayama sensei`s fremsyn at ved å støtte hans eksempel er Shotokan karate den ledende, utøvende stilart i verden i dag (med en andel på ca. 60 – 70%). Under Nakayama sensei`s ledelse har J.K.A. konsekvent produsert instruktører i toppklasse. Disse har fått frem dyktige karate-ka rundt om i Europa.

Shotokan karate-do som den blir praktisert av J.K.A. og andre nasjoner, er unik ved at den bare har hatt to virkelig store ledere. Mester Funakoshi som døde i 1957, og Nakayama sensei som var sjefsinstruktør for J.K.A. fra 1957 og frem til sin uventede død i 1987.

Når en kampsport eller kunstart gjennomgår en periode med så betydningsfull ekspansjon som vi har sett med karate, vil det bli mange omveltninger, forstyrrelser og politiske konflikter. Disse er vanligvis forårsaket av personer som søker å fremme sin egne interesser istedenfor å fremme kunstarten karate. Det viser hvilken personlighet Masatoshi Nakayama var når han i 30 år opprettholdt en slik ansvarlig posisjon som betød stabilitet for J.K.A. og andre affilerte Shotokan forbund. Et godt eksempel på riktig og ansvarlig ledelse. Nakayama sensei`s metoder vil fortsette å inspirere de som følger etter til den sanne SHOTOKAN KARATE-VEI…

Sugiura Motokuni (1924 -)

I Juli 1992 under åpningen av Shoto World Cup i Tokyo ble Sugiura shihan offisielt utnevnt til 9. dan og ny sjefsinstruktør for JKA/WF. Sugiura shihan har i alle årene arbeidet meget tett med Nakayama sensei. Nakayama sensei benyttet ofte Sugiura shihan til å rådføre seg med i tekniske spørsmål. Han tok alltid notater til instruksjonene av Funakoshi sensei. Disse notatene har ført til at Sugiura shihan har standardisert alle de 25 JKA kataene. Disse standardiseringene er nedskrevet i bokform, totalt 5 bøker. De norske kompendiene følger Sugiura shihan sine standardiseringer. Disse standardiseringene er obligatorisk i JKA/WF og må følges av alle medlemsland! Sugiura shian har kun vært i Europa én gang. Dette var i København i 1997 der han for første gang presenterte sine standardiseringer. Han har jevnlige instruktør kurs i honbu dojo japan, som er åpne for alle instruktører som er tilsluttet JKA/WF. Her var vår egen hovedinstruktør sensei Geir Arild Larsen, tilstede i april 2002 sammen med instruktør Fredrik Pettersen fra Bjørgvin Karate Klubb. Der fikk de se og oppleve Suguira shihan som både instruktør og privat person. Larsen og Pettersen fikk et veldig godt inntrykk av ham. Han var en meget blid og sympatisk mann og med meget store kunnskaper om karate. Treningene var av veldig høy teknisk standard. På dette kurset skulle de gå igjennom ju-go kataene. Dette er de 15 viktigste JKA Shotokan kataer av i alt 25. I tillegg ble de grundig instruert i grunnleggende teknikker med mye kime trening. Pettersen forteller: ”Det var en hyggelig opplevelse for meg å oppdage at Norge var blant de fremste og mest oppdaterte på standardiseringen til Sugiura shihan. Vi var mer eller mindre oppdatert på alt i ju-go kataene. Noe som ikke en gang alle de tilreisende japanerne var!” Hans fremste mål er ved hjelp av undervisning og eksempler å fremheve Dojo Kun og Niju Kun som ble undervist den gang av den store mesteren Gichin Funakoshi. Sugiura Shihan fikk i anledning sin 83. bursdag i oktober 2007 tildelt 10.dan JKA.

Enoeda Keinosuke (1935 – 2003)

Tora er det japanske navnet på tiger. Det var også kallenavnet Enoeda sensei fikk da han konkurrerte i Japan. J.K.A. (Japan Karate Assosiation) er den organisasjonen som representerer Shotokan Karate, den mest utbredte stilart i Japan og Europa. J.K.A har fått frem mange berømte instruktører, og fra denne elitegruppen var det en mann som utmerker seg for sin enorme styrke og kampspirit – Enoeda sensei – kalt Tora.

Enoeda Keinsouke ble født i Fukuoka på øya Kyushu i det sørlige Japan den 4. juli 1935 og praktiserte Budo eller kampsport fra tidlig alder. Mens hans bror og søster enda lekte, begynte han i en alder av 7 år å trene Judo. Han fortsatte treningen gjennom gymnastiden, og var stadig med i judokonkurranser. En gang ble han nummer to i et stort japansk skolemesterskap. Han var 17 år da han fikk sitt Nidan (sort belte 2.grad), og fikk se en demonstrasjon av to karatestudenter fra Takushoku-universitetets karateklubb i Tokyo. Han ble betatt og fascinert av karatedemonstrajonen. Fra den dagen mistet judosporten en ung, lovende utøver. Bortsett fra en akademiske utdannelse som ble gitt, var også Takushoku-universitetet meget kjent for sin sterke karateklubb. Dette var for Enoeda sensei`s hovedgrunn for å fortsette på universitetet. Etter to år fikk han sin første grad i sort belte (Shodan), og to år etter, 21 år gammel, ble han kaptein på universitetslaget i karate. Det var i løpet av universitetstiden han fikk instruksjon fra den store mester Gichin Funakoshi. Etter å ha tatt handelseksamen i 1957, ble Enoeda sensei invitert til å ta det spesielle instruktørkurset ved J.K.A.`s hovedkvarter. Årlig blir det kun tatt inn to utøvere fra hele Japan, og Enoeda sensei aksepterte tilbudet. De neste tre årene studerte han karate under ledelse av Masatoshi Nakayama – sjefsinstruktøren for J.K.A. – og Hidetaka Nishiyama.

Enoeda sensei var alltid en ivrig utøver. Han deltok i mange mesterskap og turneringer, og oppnådde mange seire inkludert East University Karate Championship, og fikk også en veldig god plassering i kata. Følgende år gjentok han sin plassering i kata, og kom på 2. plass i kumite (kamp). Her tapte han finalen mot den sterke Hiroshi Shirai – en kollega i J.K.A. Så i 1963, etter enda et år med hard trening, ble Enoeda sensei nummer 1 etter å ha vunnet over Hiroshi Shirai og denne gangen også som katafinalist.

Som et resultat av hans enorme styrke, tilnærmet perfekte hoftebruk og store mengder med makiwaratrening, ble nå Enoeda sensei kreditert for å være jevnt over den beste utøver i hele Japan. Frem til hans seier i 1963 hadde han bare undervist på Tokyo kunstskole og militæruniversitetet, men dette skulle snart forandre se. Blant tilskuerne på dette årlige mesterskapet var president Sukarno fra Indonesia. Sammen med mester Nakayama tilbrakte han en måned i Indonesia hvor han underviste presidentens personlige livgarde, politi og militære personell. I tråd med J.K.A.`s utvidelsespolitikk – å sende de beste instruktørene ut av Japan for å spre Shotokan karate-do – begynte nå Enoeda sensei sin verdensomspennende reise til England, Sør Afrika og USA. Det var i England han oppnådde toppen av sin karriere ved å bli sjefsinstruktør for Storbritannia og senere sjefsinstruktør for hele Europa.

Enoeda sensei reiste regelmessig rundt i Europa for å spre karateånden. Ved å få frem et uendelig antall av fine karate-ka og mange ledende mestere i karate, har Enoeda sensei gjort den europeiske karateorganisasjonen ESKA til en av de sterkeste karateorganisasjoner i verden. I tillegg har han undervist mange av verdens ledende filmskuespillere slik at disse skulle være i stand til å «overvinne» sine «fiender».

Den triste nyheten om Enoeda sensei sitt dødsfall nådde Norge mot slutten av mars måned 2003. Enoeda sensei døde lørdag 29. mars 2003 på et sykehus i Japan. Tankene gikk straks til mang en hard treningsøkt, hvor Enoedas ansikt og væremåte drev oss til å prøve enda litt til. Og litt til.

Tankene gikk også til hans arbeide for Shotokan i Europa, hvor han har vært en samlende og drivende kraft i mange år. Vi minnes ham med glede, og sørger over hans død. Selv på dødsleiet hadde Enoeda sensei tankene rettet mot karaten og mot sitt arbeide i Europa. Før han døde etterlot han oss en beskjed:

«Hold JKA Europa sammen! Vær så snill!»

Naturligvis vil Norwegian Karate Association JKA gjøre hva vi kan for å etterleve hans ønske.